Samiske rettigheter i Finnmark: Finnmarkseiendommen og Finnmarkskommisjonen

Lokalbefolkningens rettigheter først

Árja har hatt en tydelig prinsipiell rettighetspolitikk på Sametinget, samtidig som vi har fokusert på gjennomføring av folkerettens regler i norsk og samisk rett. Árja har på Sametinget vært tydelige på at vi motsetter oss vern av samiske bruksområder, når slikt vern innskrenker lokalbefolkningens rett til naturhøsting.

Vi har også vært tydelige på at ordningen med vårjakt på ender i Kautokeino må bli permanent. Vi har motsatt oss utvidelsen av verneområder i Anárjohka og etablering av nye verneområder og omfattende våtmarksvern i Finnmark.

Árja vil:

– At Finnmarkseiendommen (FeFo), som et midlertidig forvaltningsorgan, skal ha bedre dialog med eiendommens rettmessige eiere; Finnmarks befolkning.  Dette for å sikre at lokale rettighetshavere og bygdesamfunn får forvalte sine egne områder i tråd med historisk bruk.

– At Finnmarkseiendommen (FeFo) skal være en aktiv part som arbeider for lokalbefolkningens rett til bruk av utmarka og sjølaksefisket.

– At Sametinget lager en egen policy for FeFo og blir en mer aktiv eier av FeFo. På denne måten sikres oppfyllelse av Finnmarkslovens formålsparagraf om å forvalte Finnmarks arealer som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.

– At bygdesamfunnenes rettigheter sikres gjennom anerkjennelse av særlige lokale rettigheter og lokal forvaltning gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid.

– At lokalbefolkninga skal ha vederlagsfritt uttak av trevirke på Finnmarkseiendommens grunn.

– At tradisjonelt samisk notfiske anerkjennes og inkluderes i Finnmarksloven. Notfiske virker også som et kultiveringstiltak som bedrer vannkvaliteten og kvaliteten på fisken.

At lokale jaktlag fortsatt skal ha fortrinnsrett til kommunens elgvald, og at elgjakten skal være rimeligere for folk bosatt i Finnmark enn folk bosatt utenfor.

– At det skal kunne drives elgjakt, også innenfor vernede områder, og at rypejakt med hund begrenses.

– At tradisjonell fangst/jakt, som for eksempel vårjakt i Kautokeino, skal bli en permanent, lovbeskyttet form for jakt, og at tradisjonell snarefangst fortsatt skal være en lovlig fangstmåte.

– At Finnmarkskommisjonen må få mer ressurser til sitt arbeid og sikrer at samiske sedvaner og rettsoppfatninger ivaretas.

– Sikre lokalbefolkningens rettigheter til fiske i Tanavassdraget på grunnlag av alders tids bruk og hevd.

– At det tradisjonelle laksefisket i elvene og Tanavassdraget må opprettholdes og forvaltes lokalt gjennom et regelverk som sikrer en bærekraftig laksebestand, og at turistfisket reduseres særlig på finsk side.

– At Tanaavtalen skal forhandles frem gjennom konsultasjoner med Sametinget og lokale rettighetshavere.

-Ikke akseptere innskrenkninger i laksefisket uten rettighetshavernes samtykke. Rettighetshavere  skal ha prioritet til fiske.

-_Sikre at tradisjonell kunnskap legges til grunn for forvaltningen av laksefisket i Tanavassdraget.

– At Sametinget skal støtte prinsipielle rettsaker mot staten, som vedrører samenes ressursgrunnlag, herunder sakene om Tanaavtalen og sjølaksefisket.

– At det tradisjonelle laksefisket i Neiden opprettholdes og at østsamiske tradisjoner synliggjøres mer.

– At ”5-kilometersgrense” og andre tiltak innføres for å begrense utlendingers innlandsfiske i Finnmark.

– Ha en sterkere begrensning av utlendingers fiske i vann som er viktige for lokalbefolkninga.

– Avvise innføring av fiskekort for Finnmarks befolkning.