Kronikk: samiske møteplasser i byene

Leserinnlegg, Nyheter

Samiske møteplasser skal ikke være reservert folk i samiske kjerneområder. Vi opplever en samfunnstrend der den samiske befolkninga i store byer som Oslo, Tromsø, Trondheim og Bergen bare blir større og større. I byene er det særdeles viktig at vi samer har møteplasser. For å bevare språk, få oppleve samisk kultur, og for å ha et sted der samisk tradisjonskunnskap kan videreføres på en god måte til neste generasjon. Hvorfor er det da slik at det er store vansker med å både stifte og drifte samiske møteplasser i disse byene?

Den siste tidens intriger i Oslo gir oss en del av svaret. Politiske partier sitter som eiere av Samisk Hus Oslo, og deres representanter sitter i styret. At styret for det som skal være et kulturfremmende tiltak for bysamer består av politisk motiverte personer oppleves som et problem for både oss og folk med tilknytning til saken. Både tidligere daglig leder ved Samisk Hus Oslo, Stig Arne Somby og styremedlem Eivind Yrjan Stamnes påpeker problemene ved en slik ordning i Ságat.

Sitat fra Ságat 01.06.2021: «Min personlige mening er at eierstrukturen med politiske motstandere vanskeliggjør et godt samarbeidsklima, og dermed også at Samisk Hus Oslo blir et sted samer flest ønsker å samles.»

Árja stiller seg bak sitatet til Somby. Árja har alltid ment at det er uheldig at politiske partier har eierinteresser i slike institusjoner.  Men hva kan være en potensiell erstatning for eiermodellen til Samisk Hus Oslo? 

I Tromsø jobbes det for øyeblikket med etableringen av et nytt samisk møtested for byens samiske befolkning. I startfasen ble de politisk uavhengige foreningene SSDN (Sámi Studeantasearvi Davvi-Norggas), Noereh Tromsø, Samisk Foreldrenettverk invitert i en styringsgruppe som skulle foreslå og vedta en eierform. I tillegg var Romssa Sámisearvi med i gruppa, men dette var fordi de tok initiativ til start av prosessen. Styringsgruppa har foreslått en eiermodell der offentligheten står som eiere. Sametinget, Tromsø kommune og fylkeskommunen i en skjønn forening vil sikre både finansiering, fremdrift og gode rammer for Samisk Hus Tromsø. 

Vi i Árja mener at dette er den rette veien å gå. Både for nye samiske møteplasser, og i en revidert versjon av Samisk Hus Oslo vil dette være en god måte å organisere møteplassene. Dersom offentlige etater og institusjoner sier seg villige til å stå som eiere samt velge styremedlemmer, vil dette sende et sterkt signal om at det samiske har en plass i byen, og det vil føre til en bedre kultur innad i organisasjonene enn om politiske motparter skal bruke styrevervet sitt til å fremme egen politikk.

Det kan nemlig ikke være slik at enkeltpersoner må ta hele ansvaret for samiske møteplasser i byene. Dette er en del av ansvaret både Sametinget og kommunene må ta på seg ovenfor den samiske befolkninga. Det sender tydelige signaler til befolkninga at de folkevalgte politikerne våre vil jobbe for å opprette og opprettholde eksisterende Samiske Hus. Men det er også der politikernes mandat bør slutte; opprette og opprettholde, men ikke involvere seg utover det på partiets vegne.

Vi ønsker at offentligheta tar ansvar for samiske møteplasser, for det kan ikke være slik at enkeltmennesket skal være ansvarlig for det. Dessuten må innholdet og tilbudene i samiske møteplasser være produkter av den samiske befolkningas ønsker og behov. Også dette forutsetter at et Samisk Hus er uavhengig, og består av samer fra forskjellig bakgrunn, og ikke politisk motivasjon.

 

Styret i Árja ved styremedlem Johan Mikkel Logje

Gnist - web som funkler